Italienerne som alltid var her
Om iskremselgere, Ivo Caprino, og kongen — en kronologisk oversikt over norsk velkomstkultur
La oss undersøke hvem det er.
1814: Norge får sin grunnlov
Grunnloven skrives. Norge er et selvstendig rike. Nordmennene er stolte. Grunnlovens § 2 fastslår at jøder ikke har adgang til riket. Dette er ikke relevant for italienere, men nevnes for å etablere den historiske konteksten for norsk inkluderingskultur.
1905: Kongen ankommer
Norge trenger en konge. Det finnes ingen tilgjengelig. Stortinget importerer prins Carl av Danmark, født i København, av dansk-britisk opprinnelse. Han får navnet Haakon VII og installeres som Norges overhode uten forutgående NAV-kurs, integreringsprogram, eller folkeavstemning om hans norskhet.
Ingen spør om han burde reist hjem.
Sent 1800-tall: Iskremselgerne ankommer
Italienske familier — primært fra Lazio og Campania — begynner å ankomme norske byer med iskremboder. De holder åpent om sommeren. De lager is. Nordmennene elsker dem.
Ingen kaller dem degos. De er iskremselgere. Det er tilstrekkelig.
1920: Ivo Caprino fødes i Oslo
Ivo Caprino fødes i Oslo av Augusto Caprino fra Torino og en norsk mor. Han vokser opp i Norge, snakker norsk, og blir Norges mest elskede filmskaper. Hans mest kjente verk er Flåklypa Grand Prix fra 1975 — Norges mest sette film gjennom tidene. Hovedpersonen Reodor Felgen bygger en racerbil som slår verden. Bilen er inspirert av italiensk racerkultur. Filmen er laget av en halvitaliener.
Ingen tenkte på dette.
1964: Pietro Cici ankommer Norge
Pietro Cici ankommer Norge, ett år gammel. Han er mørk, sydlending, og gestikulerende på en måte nordmenn vil finne unødvendig. Han ankommer 59 år etter kongen og omtrent samtidig som iskremtradisjonen er veletablert. Han mottas ikke som kongen ble mottatt.
1970-tallet: Pietro opplever norsk velkomstkultur
Pietro begynner å forstå hva de voksne sier. Ikke ordene — de kom gradvis. Men betydningen kom først.
Jævla sigøynere. Bastard. Degos.
Ivo Caprino lager Flåklypa Grand Prix. Nordmennene elsker den. Pietro selger ikke iskrem. Han er bare der.
1975: Flåklypa Grand Prix lanseres
Norges mest sette film har premiere. En halvitaliener har laget en film om en nordmann som bygger en italiensk racerbil og vinner. Norge jubler. Ingen trekker parallellen.
1975: Pietro mister sin posisjon
Pakistanerne ankommer. Pietro fortrenges som Norges fremmedste innbygger uten varsel eller kompensasjon. Han er nå europeisk mot sin vilje — omtrent samtidig som Ivo Caprino mottar hyllest for sitt italiensk-inspirerte mesterverk.
Kongen er dansk-britisk.
Norges mest elskede filmskaper er halvitaliener.
Iskremtradisjonen er italiensk.
Norge for nordmenn er et konsept som tåler nærmere undersøkelse.
Instituttets samlede vurdering
Norge har alltid hatt italienere. De kom med is. De kom med film. De kom med kongefamilier fra tilgrensende nasjoner med italiensk kulturpåvirkning.
Noen ble elsket. Noen ble kalt degos. Forskjellen mellom Ivo Caprino og Pietro Cici er ikke opprinnelsen. Det er hva de hadde med seg.
Caprino hadde dukketeater og en halvitaliensk racerbil. Cici hadde seg selv. Det viste seg å være utilstrekkelig — i hvert fall frem til Italia ble et brand.
Stereotypiinstituttet er tilgjengelig for videre utredning, til pris etter avtale.